En omvendt avgift der industrien får betalt for å fjerne koldioxid fra omgivelsesluft, kan utløse industriell karbonfjerning, skriver Miljødirektoratet.
Industriell karbonfjerning er fangst av CO2 fra omgivelsesluft (Direct Air Capture, DAC) eller fangst av biogene utslipp (bio-CCS eller BECCS), der klimagassen lagres permanent i geologiske reservoarer.
Virkemidler for industriell karbonfjerning
Miljødirektoratet har vurdert potensial, barrierer og virkemidler for industriell karbonfjerning i Norge på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Norge har stor geologisk lagerkapasitet på kontinentalsokkelen og høy kompetanse på karbonfangst og lagring. Flere aktører vurderer prosjekter for karbonfjerning i Norge.
CO2-avgifter og EUs system for klimakvoter gir insentiver til å redusere fossile utslipp, men ikke til fjerning av CO2. Industriell karbonfjerning innebærer store kostnader. Aktørene trenger forutsigbarhet om inntekter for å kunne gjennomføre slike prosjekter.
Omvendte avgifter til aktørene
”Omvendte auksjoner” eller en ”omvendt avgift” virker som de mest aktuelle virkemidlene. Staten kan for eksempel speile CO2-avgiften med en omvendt avgift på 2000 kroner per tonn som aktørene får betalt for hvert tonn som fjernes i en periode på ti år.
Dette kan kombineres med støtte til teknologiutvikling og kanskje nye virkemidler for utvikling av infrastruktur for transport og lagring.
Dersom Norge ønsker å gi sterkere insentiver til DAC, kan det vurderes å ha et høyere nivå for slike prosjekter.
Reduserer også utslipp av fossile klimagasser
Et virkemiddel for karbonfjerning gir også fossile utslippsreduksjoner. Mye av potensialet for bio-CCS er fra eksisterende punktkilder i prosessindustrien og avfallsforbrenningsanlegg, som også slipper ut fossilt CO2.
Dette potensialet utløses ikke av dagens CO2-priser fordi det ikke er insentiver for å fange bio-CO2, og fordi framtidige CO2-priser er usikre. Et virkemiddel for karbonfjerning gir dermed også insentiver til fossile utslippsreduksjoner.
Rimeligere enn alternativet
Kostnadene for industriell karbonfjerning ser ut til å være lavere enn mange andre aktuelle klimatiltak. Det kan over tid utgjøre et vesentlig potensial i Norge.
